Vi inviterer de som floater hos Bare Flyt til å skrive om sine erfaringer med floating og hvordan det påvirker deres hverdag. Hvis du har noe du gjerne vil dele med andre, så poster vi det gjerne på bloggen vår. Karla har floatet hos oss endel ganger nå, og deler sin historie her :)
Jeg har alltid vært en aktiv kvinne med fulltidsjobb som barnehageassistent og trent minst en time hver dag etter jobben. Kollegaene mine spurte ofte hvor jeg fant så mye energi. På jobb var jeg opptatt av å ta ansvar for de fysiske oppgavene og kjedet meg når det var rolig på avdelingen. I helgene var det CrossFit og joggetur som gjaldt. Mange ganger var jeg så redd for å komme forsinket på jobb at jeg ikke klart å sove halvparten av de timene vi mennesker trenger.
Jeg har vært såkalt ”flink pike” hele mitt liv. Konsekvensene av at jeg stadig strakk meg lengre enn det jeg hadde kapasitet til, begynte å vise seg i april 2013. Da hadde jeg ingen anelse at jeg hadde fibromyalgi og hadde aldri hørt om denne sykdommen.
Det hele begynte med smerter i korsryggen, armene og skuldrene. Jeg dro først til en kiropraktor, men etter noe behandling syntes hun at en fysioterapeut kunne hjelpe meg bedre. Det første jeg spurte fysioterapeuten min om var muligheten for å friskmelde meg, og å komme til ham etter jobben. Men han sa at jeg kunne få bedre effekt av behandling om jeg ikke jobbet. Selv om jeg ikke ble helt frisk, var det mulig å være tilbake på jobben etter 4 uker, og jeg ble noe bedre helt frem til august 2014. Symptomene kom gradvis tilbake. Litt verre denne gangen. Nakken ble så stiv at hodet kunne ikke roteres mer en ett par centimeter til høyre side, og ikke i det hele tatt til venstre. Musklene i den øverste delen av ryggen og mellom skulderbladene var stive som stein, og høyre arm kunne ikke brukes noe særlig. Jeg gikk tilbake til kiropraktor og massør og var borte fra jobben i tre dager. Jeg fortsatte med kiropraktor og massasjebehandling i ytterligere to uker. Det ble ganske bra igjen, og jeg var blid og fornøyd.
Så kom smellet i februar 2015. Alle nevnte symptomer var til stedet samtidig som venstre benet ikke fulgte med resten av kroppen når jeg gikk. Jeg var tilbake til fysioterapi etter at min kiropraktor sa at hun ikke ville behandle meg lenger. Hun trodde ikke det hadde noe effekt på meg, og at jeg var like ille som forrige gangen. Hun sa at jeg i så fall måtte sykemeldes i en lengre periode, mens jeg prøvde å bli frisk. Det var en stor psykisk belastning å måtte være borte fra jobb, og samtidig ikke vite hva plagene kom av. Fysioterapeuten ga opp etter en måned, for ingenting han prøvde hadde noe effekt. Av og til trengte jeg hjelp til å stelle meg selv for alle bevegelser over skulderhøyde var for smertefulle til at jeg kunne vaske håret selv. Jeg tok initiativ til å bestille en time hos en ortoped som i samarbeid med en fysioterapeut tok ultralyd av skuldrene og ryggemusklene. Der fant de bursitt og jeg ble behandlet med kortisonsprøyter i både ledd og muskler. Jeg ble litt bedre i et par uker og dro derfor tilbake ett par ganger, men uten noe vedvarende effekt. Legen anbefalte psykomotorisk fysioterapi. Det hjalp heller ikke. Sykemeldingsperioden strakk seg helt til jeg ble oppfordret til å si opp jobben. Det var det lurt, for assistentjobb i barnehage var ikke noe for meg i den situasjonen jeg var i.
Jeg gikk nesten to år uten å vite hva som feilet meg. Legen insistert på at det var “kun muskulært”. Jeg følte meg mistenkeliggjort, at jeg ikke ble tatt på alvor, og var frustrert over at jeg måtte prøve å finne ut av det selv. Jeg kan ikke forstå hvordan legen aldri tenkte at det kunne være Fibromyalgi. Det er nok mange der ute som har hatt det, eller har det på samme måte. Da en kompis ga meg tips om å besøke en revmatolog, spurte jeg den nye fastlegen om hun kunne henvise meg. Jeg fikk nei for også hun trodde det var “kun muskulært”, selv om det hadde gått over to år med de samme symptomene. Jeg bestilte en time privat, for jeg orket ikke å vente mer. Jeg tok med mannen min for “sikkerhetsskyld”. Hvert legebesøk var så preget av angst og frykt for å ikke bli hørt, at jeg trengt den støtten. Hun var den første legen som så på meg, og undersøkte meg. Hun bekreftet at hofte og venstre benet hadde mistet en del av funksjonen og han ble overrasket at fastlegen ikke så det. Hun sa jeg hadde symptomene på fibromyalgi, og anbefalte kurbad i 4 uker, men fastlegen hadde allerede meldt meg til en annen type behandling.
Da jeg hadde fortalt fastlegen om hofte og venstre benet, sa hun at det var ikke noe, og at jeg burde vite at “når du har smerte i skuldrene er det mulig at du kjenner i hofte og benet også”. Hun er kanskje den verste legen jeg har hatt i hele mitt liv.
Når du har gått med så hemmende plager i to år, og møter en usympatisk lege blir det bare verre. Mange kvinner som lider av fibromyalgi blir kasteball i systemet i mange år før de finner en lege som tar dem på alvor. Uvissheten om hva plagene kommer av kan være svært belastende.
Første gang jeg leste om floating handlet det om forskning på fibromyalgipasienter. Deltakerne var kvinner mellom 30 til 62 år. Det ble rapportert at etter første gang de var på en floating time, opplevde de en reduksjon i smerte, stress, angst og stivhet. Det ble også rapportert at de opplevde bedre søvn og smertelindring i 2,5 dager etter kun en behandling. “Herre min” - tenkte jeg - det er denne behandlingen jeg må satse på!”. Dette fordi jeg leste mye om det og for hver artikkel jeg leste, ble jeg mer overbevist at det kunne hjelpe meg. Alt stemte med det jeg nå vet om fibromyalgi og har opplevd i snart 4 år. Jeg ble nysgjerrig og spent. Det tok meg ikke lang tid å bestille en pakke med tre timer hos Bare Flyt, kort tid at de åpnet stedet. Dette var i en periode da jeg var ekstra engstelig på grunn av at jeg skulle gifte meg, og den flinke piken som bor inni meg var i full gang. Jeg klart ikke å sove mer enn 4 timer per natt, og smertene begynte å bli verre selv om det var sommer. Jeg pleier å bli litt bedre når det er varmt. Jeg klart ikke å gjøre mye, og kjente at jeg var psykisk sliten. Noen dager før bryllupet dro jeg til Oslo for å prøve floating for første gang. Jeg fikk prate mye med en hyggelig fyr som satt i resepsjonen. Han var engasjert og serviceinnstilt. Jeg følte meg godt ivaretatt. Han forklarte meg alt jeg trengte for å oppleve timen som behagelig og trygg. Jeg var så ivrig at jeg glemte å dusje med ørepropper og sleit med det under timen, min feil (man skal bruker ørepropper under floaten for ikke få salt i øret)! Men overraskende nok, sov jeg som en baby den dagen og natten før bryllupet, noe som hjalp meg til å se bra ut på bildene, det skadet ikkeJ
Jeg ville ta flere timer fortløpende, men bryllupsreise var planlagt og den andre timen tok jeg noen uker etter vi kom hjem fra ferie. Det var allerede oktober og kaldt, jeg hadde den borende, brennende smerte som virker somjeg “skrubber en åpent sår med en stålskrubber”. Den type smerte gir seg sjelden i vintermånedene, og jeg gruer meg alltid til den. For første gang ble denne smerten nesten borte i over en uke etter floatingtimen. Jeg følte meg som et helt friskt menneske like etter timen, det var som om å reise tilbake i tiden da jeg var frisk for 4 år siden. Det varte ikke mer enn to timer, og så ble jeg verre igjen før effekten plutselig kom tilbake og varte i over en uke. Kanskje nervesystemet blir helt forvirret, og at hjernen ikke ville tro at det er mulig å slappe av? Det er den eneste måten jeg kan forklare hvorfor jeg følte meg noe dårligere etter to timer etter floatingtimen for så å bli bra igjen.
Jeg ble enda mer spent på å fortsette med floating og da jeg kom til den tredje timen, hadde jeg allerede blitt flinkere til å ta på ørepropper før dusjen og slappe av under timen. Jeg klarte til og med å sove, og glemte hvem jeg var, og hvor jeg var. For en deilig opplevelse å glemme at du har smerter over hele kroppen og gi hjernen din litt fri.
Jeg vil anbefale alle som lider av fibromyalgi å prøve floating, og ikke gi opp før du kjenner effekten, for det kommer. Om du er vant til meditasjon, er det mulig at du kommer til å oppleve Nirvana i noen minutter. Jeg er veldig glad for at floating ga meg håp igjen, og fremtiden ser mye bedre ut nå!